KarlKleive.com

Da jeg startet på dataingeniørutdanningen på Høgskolen i Oslo i år 2000 ble vi vist en graf over hvordan markedet for IT-utdannede hadde vokst over de siste årene. Det var gode tider i IT-bransjen og nystartede firmaet kunne ikke få tak på nok folk. Til og med folk med virkelig dårlige karakterer fikk jobb og de lysere hodene ble headhuntet før de var ferdig utdannede og ble lokket på firmapresentasjoner med det studenter ikke kan si nei til - pizza og øl. Vi førsteårsstudenter ble malt et bilde av piker, vin og programmering siden grafen til rektoren viste at etterspørselen etter oss ville fortsette ut av grafen hans.

Etter at IT-boblen sprakk ble det hverken piker, vin eller programmering på nyutdannede dataingeniører. De forsvant sammen med pilsen og pizza’n og firmapresentasjonene. Det som ventet en nyutdannet dataingeniør var altså arbeidsledighet. For å få en følelse av hvordan tiden som arbeidsledig var, anbefaler jeg å ta en titt på Frederic (som også var nyutdannet og arbeidsledig på den tiden) og mine nedtegnelser fra en svunnen tid: De Arbeidsløses Memoarer.

Nå fant jeg ut at business kunne være en artig ting å prøve. Nærmere bestemt en Master og Business Administration og ennå nærmere bestemt med fokus på finans. Etter å ha kommet inn på et universitet på andre siden av jorda, sagt opp leilighet og solgt mye av det jeg eide, begynte jeg på mastergraden med godt mot. Selv om ikke hele skolepengebeløpet ble dekket av lånekassen hadde jeg hele tiden tanken i bakhodet om at dette var en investering i fremtiden. Jeg minnet også megselv på at de fleste jeg hadde snakket med angående å ta denne masteren hadde malt meg noe av det samme bildet som rektoren på Høgskolen i Oslo for åtte år siden - pike, australsk vin og høy finans. Når valget av retning innen business kom, falt jeg ned på finans. For ikke lenge siden kræsjet ikke IT-markedet, men finansmarkedet. Etter at 3 av 5 av Amerikas største banker gikk på en smell, noe som sender bølger rundt i verden, er det plutselig ikke bare jeg som snuser på mulighet for finansjobb. Historien gjentar seg for Karl.

I 2006 vant Grameen Bank Nobels fredspris for deres innsats med mikrolån til fattige mennesker med entrepeneursjeler. Nå er det mulig for deg og meg å gi slike mikrolån til mennesker i u-land som bruker pengene de låner til å skape noe. I motsetning til å gi penger til veldedighet, er dette et lån som blir betalt tilbake når mottakterne har fått forretningene sine opp og gå.

Jeg låner bort en liten sum med penger til en Guatemalsk kvinne som startet med å selge mat fra sitt hjem istedenfor å gå arbeidsledig.

Noen omtaler av organisasjonen Kiva på nett:
http://www.dagbladet.no/magasinet/2007/11/13/518107.html
http://potw.news.yahoo.com/s/potw/37837/the-10-million-giveaway
http://www.kiva.org/about/press/

Gå inn på www.kiva.org og lån bort et lite beløp til noen som trenger pengene. Når de er betalt tilbake, kan de lånes ut til noen andre som trenger det. Slik kan vi gi et lite bidrag til å løfte personer og sammfunn ut av fattigdom. Det tar bare noen få minutter og kan forandre livet til mennesker i den tredje verden!

Vel nede på jorda igjen har vi hatt noen rolige dager, kroppen kjentes mørbanket etter opplevelsen så vi har sovet mer enn vi har feiret. Vi har derimot fått lagt ut bildene fra vinterferien, vært på desi-party (fest med bare indere) og spilt sandvolleyball en søndags formiddag. Er fortsatt på husjakt, har lagt inn søknad på en leilighet og skal på flere visninger i begynnelsen av neste uke. Bildene fra vinterferien ligger på bildesiden. Har skrevet kommentarer paa noe, men ikke paa alt. Er tilbake paa lesesalen igjen og skal proeve aa faa skrevet litt mellom slagene. Litt paa etterskudd vil jeg ogsaa oenske mamma og pappa gratulerer med 38 aars bryllupsdag den 18. juli:)

Jada. Vi kastet oss ut av et lite fly i 14.000 fots høyde, noe som er ca. halvparten av hva en jumbojet flyr på lange flights. Vi falt 60 sekunder i fritt fall i 3.000 meter før fallskjermen ble utløst. En ubeskrivelig opplevelse som instruktøren min beskrev som det beste man kan gjøre i livet med buksene på. Bilder fra opplevelsen ligger på bildesiden.

Her på den sørlige halvkule har vi akkurat hatt tre fantastiske uker med vinterferie. Det hele startet tidlig på morgenen den 22. juni da vi tok i mot Elisabeth, Einar og Hetty på flyplassen i Sydney. De virket opplagte og i god form etter to netter på fly, så vi dro ned til Darling Harbour og spiste den første av mange gode måltider. Vi hadde en uke i Sydney med fint Australsk vintervær og fikk gjort nesten alt som bør gjøres i den fine byen. Vi tok båt til Manley Beach, gikk 900 trappetrinn på tur i Blue Mountains, spiste middag i Sydney Tower, IMAX-kino i Darling Harbour og togtur i Botanical Garden. Prikken over i-en var My Fair Lady på operascenen i Sydney Opera House i anledning Elisabeths 60-årsdag og Hettys 65-årsdag.

Neste dag var vi tidlig oppe for fly til Airlie Beach på østkysten av Australia. Den lille byen ligger i tropene og vi fikk en uke med sydenvarme. Etter en natt på hostell skulle vi ut og seile rundt Withsundays Islands. Ganske spente etter å ha hørt mange historier om fulle backpackere på partybåter ble vi ettet da vi så at det satt en familie med tre barn som skulle på samme båt som oss. Det ble tre herlige dager og MS Kiana viste seg å gi oss mye mer enn det vi hadde forventet. Mannskapet var supert, maten var god, de andre gjestene kjempehyggelige og Stillehavet var så stille at man kunne speile seg i sjøen. Vi fikk gå i land på Witeheaven Beach som er kåret til en av verdens top 10 vakreste strender - vi hadde 7 km strand helt for oss selv! Resten av turen tilbrakte vi ute på Bait Reef som er en del av Great Barrier Reef. Karl og jeg fikk prøvd å dykke og alle de tre sportye foreldrene våre tok på seg fullt stingersuit-utstyr og snorklet rundt båten. Tilbake i Airlie Beach var det slutt på backpackerlivet og vi flyttet inn i en stor leilighet med en ubeskrivelig utsikt! Etter mange inntrykk passet det fint med noen late dager med lange frokoster og leking i bassenget. Ekstra eksotisk ble det da vi fikk besøk av en flokk kakaduer på balkongen vår den siste dagen!

Det ble litt antiklimaks å komme til Brisbane der det var kaldt og vått, men leiligheten til foreldrene våre i 39. etg Festival Towers gjorde det hele bra igjen. Hetty og Elisabeth svømte hver formiddag mens Einar dro på butikken og kjøpte inn varer til en bedre lunsj. Vi gjorde alt sakte denne uka og koste oss med turer i byen, i botanisk hage eller langs elva. Det var til og med plass til en hviledag eller to. Karl hadde begynt på skolen igjen, men tok seg tid til å dra til Lone Pine og kose med Koala:) Vi fikk også dratt på biltur i Saaben (også kjent som “silver hornet”) opp til Mount Coo Tah for å se på utsikten over byen og spise en bedre middag. Den siste helga inviterte vi alle vennene våre på grillparty i Festival Towers og det ble en riktig så hyggelig kveld. Litt vemodig med den siste middagen langs elva og da vi dro ut til flyplassen for å si hadet. Heldigvis ser vi dere igjen til jul!!

Og Hetty! Gratulerer med dagen!!

Klem fra Ida og Karl

Endelig har vi fått være med på moroa her nede på andre siden av jorda også. Idag fikk vi sett bilder av Aslak og Elisabeth sin sønn, Olav. Han ser ut til å være en trivelig liten pjokk som var 53 centimeter lang og veide 3766 gram da han så verden for første gang. Her avbildet på pappa Aslaks trygge arm. 

Ida og jeg er veldig lei oss for at vi ikke får hilst på gutten før i desember, men Aslak har lovt å anskaffe webkamera så vi kan chatte med lille Olav på Skype. Man skal tidlig krøkes…

Nå har vi skaffet oss flybiletter så vi kommer oss hjem for å feire jul! De billigste billettene var visst allerede gått, så vi var nødt til å punge ut med 1000 kroner mer for å få til datoene vi ville ha. Men nå er altså billetter i boks og jul i Norge sikret. Håper den blir hvit men regner ikke med det.

Dermed har vi datoer klare for når vi er her i Australia og når vi er i Norge. Med andre ord, vi kjenner deres besøkstid:

Vi har begge to fri før vi drar hjem til jul og mellom vi kommer tilbake etter jul og skolen begynner. Preben og jeg har flere uker her og der hvor vi kommer til å prøve å reise litt rundt i Australia mens Ida dessverre må bli igjen alene på campus stakkars.

Hvis noen har lyst til å se den kinesiske mur, så anbefaler vi å komme nedover og bruke litt tid med oss i Australia i november/desember og så bli med innom Beijing på vei hjemover. Hvis Taj Mahal og Goa frister mer, kan vi anbefale å bli med oss innom India når vi drar ned igjen etter jul. Hvis Australia frister mest, er det bare å komme ned uten å stikke innom noen steder på veien. Og i tilfelle noen lurer på temperaturer og/eller regn, så har jeg jommenmeg klippet ut litt statistikk for dere som liker sånt:

Her har vi en finfin sofa (som i hvert fall er god å sove middag på) og to finfine oppblåsbare to-manns campingmadrasser (som i hvert fall er gode å sove på under festival i Nimbin). Eller man kan ta inn på hotell hvis man synes man har for mye penger i lomma - evt backpacker hvis man har litt for mye penger i lomma men ikke helt nok til å slå på stortromma. Men vi håper selvfølgelig dere vil campe hos oss.

Vi gleder oss til å få besøk og vise dere herlige Australia!

Hilsen Ida, Karl og Preben.

Etter 7 uker med mange mange timer paa bibiblioteket, tusenvis av innleverte ord og første runde med eksamener hadde Karl to uker med ordentlig ferie og jeg hadde to slappe uker der jeg latet som jeg hadde ferie. Dette har ført til at vi til og med har tatt oss fri i helgene! Siste helga i april var vi paa Fraser Island som er verdens største sandøy. Der var vi paa Self-Drive Safari sammen med 22 andre glade ungdommer. Vi saa innsjøer som lignet paa paradis, masse (!) hai, badet i champagne pools, gikk paa tur innover i regnskogen, campet langs stranda og saa en fantastisk stjernehimmel. Vi legger ut bilder som sier mye mer enn beskrivelsene.

Den første helga i mai skulle vi til Byron Bay paa fredag og videre til Nimbin paa lørdag. Helga ble dog ikke helt som planlagt da Saaben stoppe midt i byen rett etter at vi hadde fylt den opp med campingutstyr. Etter et at den hadde stoppet for tredje gang maatte vi bite i det sure eplet og ringe Australias svar paa Falken. Dermed ble det tur med tauebil til verkstedet i stedet for tur til Byron Bay. Vi lot oss i ikke stoppe av den grunn, og bestemte oss for aa leie bil lørdag morgen i stedet. I Byron møtte vi Victoria, ei jente som Karl og jeg ble kjente med i Guatemala, og sammen med gjengen hennes dro vi videre til Nimbin og MardiGrass. Der var det et freakshow uten like med masse unge og gamle hippier som hadde festival for aa feire marihuana og det gode liv.

Neste helg sier vi farvel til campinglivet og setter oss paa flyet til Sydney for aa flotte oss paa luksushotell og se musikalen Chess. Preben er vaart store Chess-fan og gleder seg som et lite barn:)

Jeg sitter paa biblioteket naa (jada, skulle egentlig skrevet oppgave) saa faar ikke lagt ut bilder fra de siste helgene, men i mens kan dere kose dere med bilder fra Sør-Afrika, Singapore og de første ukene i Brisbane som vi har lagt ut paa bildesiden.

Paa utsiden skulle man kanskje tro at Australia og Norge ligner ganske mye paa hverandre naar det kommer til effektivitet, teknikk og service. Dette stemmer ogsaa til en viss grad, men vi vil likevel paastaa at naar det gjelder en del ting ligger de noen skritt bak og..dette er skritt som til tider kan vaere ganske saa irriterende.

Leiligheten: Man kan ikke lukke igjen døra inn til Preben sitt bad. Eller, det gaar kanskje an aa lukke den, men da gaar det ikke an aa komme seg ut igjen. Det gaar nemlig ikke an a bruke dørhaandtaket hverken fra den ene eller andre siden. Oppvaskmaskina har jordfeil saa sikringen gaar naar vi prøver aa skru den paa og vaskemaskina har allerede hatt lekasje tre ganger med paafølgende oversvømmelse. Aircon fungerer ikke, det kommer et lite gufs fra ventilene, men gradestokken kryper aldri under 26 grader. Ingen av dusjene fungerer, de holder seg ikke oppe og det spruter mer vann ut av ledningen enn ut av dusjhodet og det gjør det helt umulig aa dusje paa to minutter. Ellers mangler vi spotter, lys over komfyren og ymse andre smaatterier.

Det meste av dette skulle blitt ordnet av vaar kjaere eiendomsagent, men hun har gaatt under jorden etter at kontrakten ble signert. Vi har sendt inn et visst “Form 11″ og da har de plikt paa seg til aa fikse innen en uke, den uka har allerede gaatt, men vi gir dem noen ekstra dager pga paaska.

Internett: Alt gaar sakte. Det gikk sakte aa faa det innstallert, det gikk sakte aa faa det ordna da det ikke fungerte første gangen og det gaar sakte i seg selv. Jeg vet ikke størrelsen paa linja, men vet at Karl og Preben ikke kan spille dataspill (les CS) samtidig, og at det tar fryktelig lang tid aa laste ned en vanlig side naar de prøver seg paa dette. Dessuten har vi en limit paa nedlasting, og det var det visst bare i internetts spede barndom at vi hadde i Norge.

Bilen: Alt gikk sakte for aa faa den reparert ogsaa, men naa som den er i orden er alle sorger glemt:)

Ahh..det var godt aa faa det av hjertet..naa kan jeg fortsette og skrive oppgave om aa finne “claims and supportive facts”.

Studiet: Etter noen uker med forelesninger begynner vi aa ane konturene av hvordan livet vaart kommer til aa bli de neste tre semestrene. Og saa langt er vi fornøyde begge to. Tempoet her høyt, men det er jo derfor vi er her. De fleste forelesningen gaar pa kveldene, saa det blir lange dager. Passer oss likevel bedre enn aa maatte staa opp tidlig;)

Venner: Første dagen paa skolen hadde vi orientation for international students. Der var de andre fra asia utenom ei hvit jente til. Hun heter Linn og er ogsaa fra Trondheim! Etter den dagen har vi vaert sammen nesten hver dag. Hun er ogsaa linken til flere av de andre vi kjenner f.eks. Jon Olav fra Stryn og alle som han deler hus sammen med. Det er morro med alle studentene og det er alltid noen som finner paa ett eller annet. Man trenger absolutt ikke studere for aa faa tiden til aa gaa.

Leilighet: Vi trives veldig godt i den fine leiligheten vaar, men det ser ikke helt ut som vi har flyttet inn enda. Vi har fortsatt en pappkasse som stuebord og vi mangler litt smaatteri som skrivebord og bokhylle. Det som er litt kjipt er at tre dager etter at vi flyttet inn fikk vi et brev om at leiligheten skulle selges, og en dag etter det igjen var den solgt. Etter mye frem og tilbake faar vi bo der til kontrakten gaar ut i august, men da maa vi ut og finne oss noe nytt.

Silver hornet: Preben har en kamerat som har satt igjen en bil som egentlig skulle vrakes. Det er en 1985 model sølvgraa saab som en gang ble kjøpt ny av Sr. Winston Fairfax som skal ha vaert med i familien som grunnla Australias berømte Fairfax Media. Preben ga bilen en ny sjanse og sendte den til en kar som reparerer svenske biler. Naa er den saa god som ny (for hvem trenger vel 2. gir) og vi gleder oss til aa faa mulighet til aa kjøre den paa tur.

I dag: Jeg har bursdag og sitter og haaper paa at skydekket skal lette saann at vi kan dra paa stranda!

Nå er det lenge siden vi har skrevet noe om våre eventyr her på den internasjonalt anerkjente webportalen KarlKleive.com. Og det er vi de første til å beklage.

Det er flere grunner til dette, hvorav den viktigste er tid. Vi har hatt så mye annet å gjøre. Som å surfe i Byron Bay, kjøpe en seng å sove i og reparere en hundre år gammel Saab 900i. Vi har også navigert rundt i en studentjungel full av frister, tekstbøker og opptil flere “bli-god-til-å-skrive-akademisk”-kurs. Undervisningen på universitetet starter på mandag. Idag er det fredg. Klokken er ti på kvelden og vi sitter på biblioteket og leser. Snakk om pangstart! Får bare håpe tempoet holder ut semesteret.

Vi har fått i havn billetter til foreldre (hei til dere) som kommer ned på besøk i juni/juli og har såvidt sendt de første e-postene rundt planlegging av vennebesøk rundt juletider. Her er det viktig å understreke at alle er velkomne. Hvis noen har lyst til å komme på besøk, så send oss en e-post!

Nå stenger faktisk biblioteket og vi blir kastet ut. Flere oppdateringer for komme siden.

Vi har fått oss leilighet! Den ligger i 21. etg. i en skyskraper midt i hjertet av Brisbane i fem minutter gangavstand fra Gardens Point som er campuset til Karl og Preben. Det vil si at den også er fem minutter til shuttlebussen som går mellom Gardens Point og Kelvin Grove som er mitt campus. Det er deilig å vite at vi har et sted å bo sånn at vi kommer helt i orden til studiet starter. Bygget har svømmebasseng (jeg tror dessverre ikke det er jaccuzzi), gym, felles barbequer og kino. Vi skal bo sammen alle tre og i leiligheten har vi tre rom, to bad og to balkonger der vi kan se Botanical garden fra den ene hvis vi legger godviljen til. Er ganske fornøyde med prisen i et boligmarked som er blåst ut av proposjoner etter at 1 mill mennesker har flyttet inn til Brisbane de siste 5 årene.

Ser at været ikke her helt til å stole på i Norge med vår allerede i februar, forsto det sånn at Hanne Mali og Eigil har spilt golf ute i 10 grader og sol. Det er ikke til å stole på her heller for nå har det regnet mer på fem dager enn det har gjort de siste fem årene (i hvert fall i følge mannen i gata) og ikke er det så varmt som det pleier å være heller. Men skal ikke klage for vi har mellom 20 og 30 grader hele tida. Og at det har regnet litt er bare bra, byen har alvorlige problemer med vannmangel for det skal bare være 30% igjen av vannreservene. Dette har ført til mange reguleringer over bruk av vann, f.eks. er det bare lov til å dusje i 2 minutter, bruke greywater (vann som blir til overs når man f.eks. vasker grønnsaker) til å vanne planter, vaske klær en gang i uka og det venter safitge bøter på husstander som bruker mer enn 140 liter vann i døgnet pr. pers. Vet ikke om det kommer til å bli vanskelig eller ikke, for enda har vi ingen formening om hvor mye vann vi bruker om dagen.

Da har vi kommet oss til Australia og fått oss Australske telefonnummere: 

Karl: +61 435 145588

Ida: +61 423 116033

Så ring ivei!

Etter at julen og januar måned for det meste gikk med til å jobbe og til å møte familie og venner vi ikke skal se på en stund, er vi igjen ute på eventyr i verden. Vi vendte nesen mot Sør-øst Asia denne gangen. Nærmere bestems Singapore med en plan om snarvisitter innom Malaysia og Indonesia.

Klokken 05:00 om morgenen våknet vi på verdens aller minste hotellrom i Singapore. Jeg vet hva mange tenker. Hva gjør Karl og Preben oppe så tidlig når de er på ferie? Har Ida pisket dem opp for å være med på shopping? Ble de vekket av innkalling til bønn i et muslimsk land? Har de kanskje begynt et nytt og bedre liv?? Det var selvsagt tilfelle av tung jetlag på toppen av en 12-timers flytur fra Paris med lite søvn.

Den første dagen her i Singapore gikk med til bading i bassenget på taket av hotellet samt arrangering av tur til Indonesia. Vi har spist sterk chicken masala i Little India, hvor alle inderne skulte bort på oss mens vi satt og svettet. Vi har også vært i Chinatown hvor det myldrer av kinesere som skal feire kinesisk nyttår nest uke, men fant lite som fristet og endte opp på McDonalds. Vi har vært turister deluxe og kjørt hop-on-hop-off buss samt vært på Raffles Hotel og drukket Singapore Sling. Der sjekket vi også prisene på suiter. 5.500 Singapore dollar per natt. Nei, takke oss til vårt miniatyrhotellrom på 9kvm.

Nå er vi på helgetur i Indonesia. Her er det fortsatt monsuntid, så regn og lyn og torden har vi all mass her vi bor på familieresort i paradis. For å se hvordan det egentlig skal se ut her vi bor, se linken til hotellets webside: http://www.nirwanagardens.com/Default.aspx?Page=NRhome