På grunn av rot med sending av papirer i forbindelse med visumsøknadene våre til India, blir det ikke noe tur til India. Hvert teammedlem har fått en 15,000 kroners flybillett av universitetet vårt men på grunn av administrasjonsrot får vi ikke visum i tide og drar derfor ikke til India likevel. Skuffa nå.

Ahmedabad er en by vest i India hvor det bor like mange mennesker som i Norge. Jeg har fått høre at selv durkdrevne Indere sliter med varmen i Ahmedabad og Google forteller meg at det for øyeblikket er rundt 35 grader der. Jeg mistenker at det kan bli klamt siden jeg kjøpte meg den billigste dressen jeg fant her i Brisbane. Den har ikke akkurat pustende materiale…

Indian Institute of Management Ahmedabad (IIMA) er ifølge de Inderne jeg har snakket med blant Indias mest prestisjefylte skoler og en undersøkelse av internasjonalt anerkjente businessuniversiteter gjort av “The Economist” viste at IIMA var “The Toughest Business School To Get Into”. Til MBA-programmet deres søker rundt 130,000 håpefulle studenter hvert år, hvorav 250 får tilbud om plass.

Teamet jeg er en del av består av en Indisk jente og to Australske karer. Vi skal bo i studentboliger på campus i India og i løpet av Confluence skal vi delta i rundt 10 forskjellige konkurranser og høre en rekke foredrag av sjefene for noen av de største selskapene i Asia. Konkurransene strekker seg fra live trading på den Indiske børsen med ekte penger, til planlegging av oppstart av nye selskap. I tillegg til sjefene for de største organisasjonene i Asia, kommer foredragsholderne blant annet fra Kellogg School of Management, MIT, og London School of Economics. Disse skolene og flere av “Ivy League” skolene i USA pleier også å sende team til Confluence, så konkurransen er hard.

Kvalifiseringsrunden som vi har vært igjennom (og selvsagt kommet godt ut av siden vi skal til India) har gått ut på å få høyest mulig aksjepris for selskapet vårt i en simulering av den virkelige verden. Et veldig spennende spill hvor ting som prisstrategi og markedsføring bestemmer etterspørselen etter varene dine og ting som gjeld/egenkapital bestemmer kredittvurdering med tilhørende rente. Hvis det høres spennende ut, går det an å spille en test-versjon av spillet online på industrymasters.com.

Så til alle trofaste (?) lesere av KarlKleive.com, kryss fingrene for at vi vinner Confluence! Eller i hvert fall kommer på topp 3. Eller i hvert fall at vi ikke blir slått av teamet fra Harvard. Eller ikke blir slått av alle.

For mer info om konkurransen, se iima-confluence.com.

Nå begynner slutten på det andre semesteret å nærme seg med stormskritt. Karl har bare fire eksamener og like mange dager igjen før der blir hæla i taket og feiring så det holder tre dager til enda. Den fjerde dagen har gutta en plan som å kjøre saaben (hvis de får start på den igjen) ut til kysten for å lufte husholdningens nyinnkjøpte MiniMal surfebrett. Jeg har enda noen uker igjen med oppgaver før jeg kan si meg like fri og lykkelig. Har dog tenkt å gjøre det beste ut av situasjonen og har rigget meg til hjemmekontor ute på verandaen. Jeg har koblet laptopen til ekstern skjerm, tent to stearinlys, hentet enn kopp kaffe og ser på utsikten over byen mens sirissene synger i bakgrunnen. Det er egentlig ikke så verst å være student i Australia.

I går var jeg (Karl var flink og leste til Finance Management eksamen) på Halloween party i går i et spøkelsesslott en halv times busstur utenfor byen. Heidur, Linn og jeg grublet fælt på hva vi skulle være ettersom det var minimalt tid og ressurser til forberedelser. Jeg fablet  f.eks om å sy meg en flaggermusdrakt, men fant fort ut at det kom til å ta en dag eller to. Vi tenkte også å være et trehodet monster, men fant ut at det kunne bli tungvindt å være tre i samme kostyme en hel kveld. Endte opp med å ta en titt i skapene hjemme og fant fram hvite bukser, en hvit topp, en hvit kjole og hvit sminke og vips så var jeg et gjenferd. Linn investerte i to små horn og ble en perfekt djevel. Heidur fant et grått laken i skapet og var grått monster/stein/troll/ayers rock/muslim alt etter situasjonen. Har lagt ut noen bilder på bildesiden. Jeg gjorde en stor innsats i å være uttrykksløs på alle bildene - jeg skulle tross alt leke død :o)

Tilbake til å skrive om economic outcomes of the delivery of occupational therapy services in Norwegian municipalities…

Etter at IT-boblen sprakk ble det hverken piker, vin eller programmering på nyutdannede dataingeniører. De forsvant sammen med pilsen og pizza’n og firmapresentasjonene. Det som ventet en nyutdannet dataingeniør var altså arbeidsledighet. For å få en følelse av hvordan tiden som arbeidsledig var, anbefaler jeg å ta en titt på Frederic (som også var nyutdannet og arbeidsledig på den tiden) og mine nedtegnelser fra en svunnen tid: De Arbeidsløses Memoarer.

Nå fant jeg ut at business kunne være en artig ting å prøve. Nærmere bestemt en Master og Business Administration og ennå nærmere bestemt med fokus på finans. Etter å ha kommet inn på et universitet på andre siden av jorda, sagt opp leilighet og solgt mye av det jeg eide, begynte jeg på mastergraden med godt mot. Selv om ikke hele skolepengebeløpet ble dekket av lånekassen hadde jeg hele tiden tanken i bakhodet om at dette var en investering i fremtiden. Jeg minnet også megselv på at de fleste jeg hadde snakket med angående å ta denne masteren hadde malt meg noe av det samme bildet som rektoren på Høgskolen i Oslo for åtte år siden - pike, australsk vin og høy finans. Når valget av retning innen business kom, falt jeg ned på finans. For ikke lenge siden kræsjet ikke IT-markedet, men finansmarkedet. Etter at 3 av 5 av Amerikas største banker gikk på en smell, noe som sender bølger rundt i verden, er det plutselig ikke bare jeg som snuser på mulighet for finansjobb. Historien gjentar seg for Karl.

Jeg låner bort en liten sum med penger til en Guatemalsk kvinne som startet med å selge mat fra sitt hjem istedenfor å gå arbeidsledig.

Noen omtaler av organisasjonen Kiva på nett:
http://www.dagbladet.no/magasinet/2007/11/13/518107.html
http://potw.news.yahoo.com/s/potw/37837/the-10-million-giveaway
http://www.kiva.org/about/press/

Gå inn på www.kiva.org og lån bort et lite beløp til noen som trenger pengene. Når de er betalt tilbake, kan de lånes ut til noen andre som trenger det. Slik kan vi gi et lite bidrag til å løfte personer og sammfunn ut av fattigdom. Det tar bare noen få minutter og kan forandre livet til mennesker i den tredje verden!

Neste dag var vi tidlig oppe for fly til Airlie Beach på østkysten av Australia. Den lille byen ligger i tropene og vi fikk en uke med sydenvarme. Etter en natt på hostell skulle vi ut og seile rundt Withsundays Islands. Ganske spente etter å ha hørt mange historier om fulle backpackere på partybåter ble vi ettet da vi så at det satt en familie med tre barn som skulle på samme båt som oss. Det ble tre herlige dager og MS Kiana viste seg å gi oss mye mer enn det vi hadde forventet. Mannskapet var supert, maten var god, de andre gjestene kjempehyggelige og Stillehavet var så stille at man kunne speile seg i sjøen. Vi fikk gå i land på Witeheaven Beach som er kåret til en av verdens top 10 vakreste strender - vi hadde 7 km strand helt for oss selv! Resten av turen tilbrakte vi ute på Bait Reef som er en del av Great Barrier Reef. Karl og jeg fikk prøvd å dykke og alle de tre sportye foreldrene våre tok på seg fullt stingersuit-utstyr og snorklet rundt båten. Tilbake i Airlie Beach var det slutt på backpackerlivet og vi flyttet inn i en stor leilighet med en ubeskrivelig utsikt! Etter mange inntrykk passet det fint med noen late dager med lange frokoster og leking i bassenget. Ekstra eksotisk ble det da vi fikk besøk av en flokk kakaduer på balkongen vår den siste dagen!

Det ble litt antiklimaks å komme til Brisbane der det var kaldt og vått, men leiligheten til foreldrene våre i 39. etg Festival Towers gjorde det hele bra igjen. Hetty og Elisabeth svømte hver formiddag mens Einar dro på butikken og kjøpte inn varer til en bedre lunsj. Vi gjorde alt sakte denne uka og koste oss med turer i byen, i botanisk hage eller langs elva. Det var til og med plass til en hviledag eller to. Karl hadde begynt på skolen igjen, men tok seg tid til å dra til Lone Pine og kose med Koala:) Vi fikk også dratt på biltur i Saaben (også kjent som “silver hornet”) opp til Mount Coo Tah for å se på utsikten over byen og spise en bedre middag. Den siste helga inviterte vi alle vennene våre på grillparty i Festival Towers og det ble en riktig så hyggelig kveld. Litt vemodig med den siste middagen langs elva og da vi dro ut til flyplassen for å si hadet. Heldigvis ser vi dere igjen til jul!!

Og Hetty! Gratulerer med dagen!!

Klem fra Ida og Karl

Ida og jeg er veldig lei oss for at vi ikke får hilst på gutten før i desember, men Aslak har lovt å anskaffe webkamera så vi kan chatte med lille Olav på Skype. Man skal tidlig krøkes…

Dermed har vi datoer klare for når vi er her i Australia og når vi er i Norge. Med andre ord, vi kjenner deres besøkstid:

Vi har begge to fri før vi drar hjem til jul og mellom vi kommer tilbake etter jul og skolen begynner. Preben og jeg har flere uker her og der hvor vi kommer til å prøve å reise litt rundt i Australia mens Ida dessverre må bli igjen alene på campus stakkars.

Hvis noen har lyst til å se den kinesiske mur, så anbefaler vi å komme nedover og bruke litt tid med oss i Australia i november/desember og så bli med innom Beijing på vei hjemover. Hvis Taj Mahal og Goa frister mer, kan vi anbefale å bli med oss innom India når vi drar ned igjen etter jul. Hvis Australia frister mest, er det bare å komme ned uten å stikke innom noen steder på veien. Og i tilfelle noen lurer på temperaturer og/eller regn, så har jeg jommenmeg klippet ut litt statistikk for dere som liker sånt:

Her har vi en finfin sofa (som i hvert fall er god å sove middag på) og to finfine oppblåsbare to-manns campingmadrasser (som i hvert fall er gode å sove på under festival i Nimbin). Eller man kan ta inn på hotell hvis man synes man har for mye penger i lomma - evt backpacker hvis man har litt for mye penger i lomma men ikke helt nok til å slå på stortromma. Men vi håper selvfølgelig dere vil campe hos oss.

Vi gleder oss til å få besøk og vise dere herlige Australia!

Hilsen Ida, Karl og Preben.