KarlKleive.com

Jada. Vi kastet oss ut av et lite fly i 14.000 fots høyde, noe som er ca. halvparten av hva en jumbojet flyr på lange flights. Vi falt 60 sekunder i fritt fall i 3.000 meter før fallskjermen ble utløst. En ubeskrivelig opplevelse som instruktøren min beskrev som det beste man kan gjøre i livet med buksene på. Bilder fra opplevelsen ligger på bildesiden.

Her på den sørlige halvkule har vi akkurat hatt tre fantastiske uker med vinterferie. Det hele startet tidlig på morgenen den 22. juni da vi tok i mot Elisabeth, Einar og Hetty på flyplassen i Sydney. De virket opplagte og i god form etter to netter på fly, så vi dro ned til Darling Harbour og spiste den første av mange gode måltider. Vi hadde en uke i Sydney med fint Australsk vintervær og fikk gjort nesten alt som bør gjøres i den fine byen. Vi tok båt til Manley Beach, gikk 900 trappetrinn på tur i Blue Mountains, spiste middag i Sydney Tower, IMAX-kino i Darling Harbour og togtur i Botanical Garden. Prikken over i-en var My Fair Lady på operascenen i Sydney Opera House i anledning Elisabeths 60-årsdag og Hettys 65-årsdag.

Neste dag var vi tidlig oppe for fly til Airlie Beach på østkysten av Australia. Den lille byen ligger i tropene og vi fikk en uke med sydenvarme. Etter en natt på hostell skulle vi ut og seile rundt Withsundays Islands. Ganske spente etter å ha hørt mange historier om fulle backpackere på partybåter ble vi ettet da vi så at det satt en familie med tre barn som skulle på samme båt som oss. Det ble tre herlige dager og MS Kiana viste seg å gi oss mye mer enn det vi hadde forventet. Mannskapet var supert, maten var god, de andre gjestene kjempehyggelige og Stillehavet var så stille at man kunne speile seg i sjøen. Vi fikk gå i land på Witeheaven Beach som er kåret til en av verdens top 10 vakreste strender - vi hadde 7 km strand helt for oss selv! Resten av turen tilbrakte vi ute på Bait Reef som er en del av Great Barrier Reef. Karl og jeg fikk prøvd å dykke og alle de tre sportye foreldrene våre tok på seg fullt stingersuit-utstyr og snorklet rundt båten. Tilbake i Airlie Beach var det slutt på backpackerlivet og vi flyttet inn i en stor leilighet med en ubeskrivelig utsikt! Etter mange inntrykk passet det fint med noen late dager med lange frokoster og leking i bassenget. Ekstra eksotisk ble det da vi fikk besøk av en flokk kakaduer på balkongen vår den siste dagen!

Det ble litt antiklimaks å komme til Brisbane der det var kaldt og vått, men leiligheten til foreldrene våre i 39. etg Festival Towers gjorde det hele bra igjen. Hetty og Elisabeth svømte hver formiddag mens Einar dro på butikken og kjøpte inn varer til en bedre lunsj. Vi gjorde alt sakte denne uka og koste oss med turer i byen, i botanisk hage eller langs elva. Det var til og med plass til en hviledag eller to. Karl hadde begynt på skolen igjen, men tok seg tid til å dra til Lone Pine og kose med Koala:) Vi fikk også dratt på biltur i Saaben (også kjent som “silver hornet”) opp til Mount Coo Tah for å se på utsikten over byen og spise en bedre middag. Den siste helga inviterte vi alle vennene våre på grillparty i Festival Towers og det ble en riktig så hyggelig kveld. Litt vemodig med den siste middagen langs elva og da vi dro ut til flyplassen for å si hadet. Heldigvis ser vi dere igjen til jul!!

Og Hetty! Gratulerer med dagen!!

Klem fra Ida og Karl

Endelig har vi fått være med på moroa her nede på andre siden av jorda også. Idag fikk vi sett bilder av Aslak og Elisabeth sin sønn, Olav. Han ser ut til å være en trivelig liten pjokk som var 53 centimeter lang og veide 3766 gram da han så verden for første gang. Her avbildet på pappa Aslaks trygge arm. 

Ida og jeg er veldig lei oss for at vi ikke får hilst på gutten før i desember, men Aslak har lovt å anskaffe webkamera så vi kan chatte med lille Olav på Skype. Man skal tidlig krøkes…

Nå har vi skaffet oss flybiletter så vi kommer oss hjem for å feire jul! De billigste billettene var visst allerede gått, så vi var nødt til å punge ut med 1000 kroner mer for å få til datoene vi ville ha. Men nå er altså billetter i boks og jul i Norge sikret. Håper den blir hvit men regner ikke med det.

Dermed har vi datoer klare for når vi er her i Australia og når vi er i Norge. Med andre ord, vi kjenner deres besøkstid:

Vi har begge to fri før vi drar hjem til jul og mellom vi kommer tilbake etter jul og skolen begynner. Preben og jeg har flere uker her og der hvor vi kommer til å prøve å reise litt rundt i Australia mens Ida dessverre må bli igjen alene på campus stakkars.

Hvis noen har lyst til å se den kinesiske mur, så anbefaler vi å komme nedover og bruke litt tid med oss i Australia i november/desember og så bli med innom Beijing på vei hjemover. Hvis Taj Mahal og Goa frister mer, kan vi anbefale å bli med oss innom India når vi drar ned igjen etter jul. Hvis Australia frister mest, er det bare å komme ned uten å stikke innom noen steder på veien. Og i tilfelle noen lurer på temperaturer og/eller regn, så har jeg jommenmeg klippet ut litt statistikk for dere som liker sånt:

Her har vi en finfin sofa (som i hvert fall er god å sove middag på) og to finfine oppblåsbare to-manns campingmadrasser (som i hvert fall er gode å sove på under festival i Nimbin). Eller man kan ta inn på hotell hvis man synes man har for mye penger i lomma - evt backpacker hvis man har litt for mye penger i lomma men ikke helt nok til å slå på stortromma. Men vi håper selvfølgelig dere vil campe hos oss.

Vi gleder oss til å få besøk og vise dere herlige Australia!

Hilsen Ida, Karl og Preben.

Etter 7 uker med mange mange timer paa bibiblioteket, tusenvis av innleverte ord og første runde med eksamener hadde Karl to uker med ordentlig ferie og jeg hadde to slappe uker der jeg latet som jeg hadde ferie. Dette har ført til at vi til og med har tatt oss fri i helgene! Siste helga i april var vi paa Fraser Island som er verdens største sandøy. Der var vi paa Self-Drive Safari sammen med 22 andre glade ungdommer. Vi saa innsjøer som lignet paa paradis, masse (!) hai, badet i champagne pools, gikk paa tur innover i regnskogen, campet langs stranda og saa en fantastisk stjernehimmel. Vi legger ut bilder som sier mye mer enn beskrivelsene.

Den første helga i mai skulle vi til Byron Bay paa fredag og videre til Nimbin paa lørdag. Helga ble dog ikke helt som planlagt da Saaben stoppe midt i byen rett etter at vi hadde fylt den opp med campingutstyr. Etter et at den hadde stoppet for tredje gang maatte vi bite i det sure eplet og ringe Australias svar paa Falken. Dermed ble det tur med tauebil til verkstedet i stedet for tur til Byron Bay. Vi lot oss i ikke stoppe av den grunn, og bestemte oss for aa leie bil lørdag morgen i stedet. I Byron møtte vi Victoria, ei jente som Karl og jeg ble kjente med i Guatemala, og sammen med gjengen hennes dro vi videre til Nimbin og MardiGrass. Der var det et freakshow uten like med masse unge og gamle hippier som hadde festival for aa feire marihuana og det gode liv.

Neste helg sier vi farvel til campinglivet og setter oss paa flyet til Sydney for aa flotte oss paa luksushotell og se musikalen Chess. Preben er vaart store Chess-fan og gleder seg som et lite barn:)

Jeg sitter paa biblioteket naa (jada, skulle egentlig skrevet oppgave) saa faar ikke lagt ut bilder fra de siste helgene, men i mens kan dere kose dere med bilder fra Sør-Afrika, Singapore og de første ukene i Brisbane som vi har lagt ut paa bildesiden.

Paa utsiden skulle man kanskje tro at Australia og Norge ligner ganske mye paa hverandre naar det kommer til effektivitet, teknikk og service. Dette stemmer ogsaa til en viss grad, men vi vil likevel paastaa at naar det gjelder en del ting ligger de noen skritt bak og..dette er skritt som til tider kan vaere ganske saa irriterende.

Leiligheten: Man kan ikke lukke igjen døra inn til Preben sitt bad. Eller, det gaar kanskje an aa lukke den, men da gaar det ikke an aa komme seg ut igjen. Det gaar nemlig ikke an a bruke dørhaandtaket hverken fra den ene eller andre siden. Oppvaskmaskina har jordfeil saa sikringen gaar naar vi prøver aa skru den paa og vaskemaskina har allerede hatt lekasje tre ganger med paafølgende oversvømmelse. Aircon fungerer ikke, det kommer et lite gufs fra ventilene, men gradestokken kryper aldri under 26 grader. Ingen av dusjene fungerer, de holder seg ikke oppe og det spruter mer vann ut av ledningen enn ut av dusjhodet og det gjør det helt umulig aa dusje paa to minutter. Ellers mangler vi spotter, lys over komfyren og ymse andre smaatterier.

Det meste av dette skulle blitt ordnet av vaar kjaere eiendomsagent, men hun har gaatt under jorden etter at kontrakten ble signert. Vi har sendt inn et visst “Form 11″ og da har de plikt paa seg til aa fikse innen en uke, den uka har allerede gaatt, men vi gir dem noen ekstra dager pga paaska.

Internett: Alt gaar sakte. Det gikk sakte aa faa det innstallert, det gikk sakte aa faa det ordna da det ikke fungerte første gangen og det gaar sakte i seg selv. Jeg vet ikke størrelsen paa linja, men vet at Karl og Preben ikke kan spille dataspill (les CS) samtidig, og at det tar fryktelig lang tid aa laste ned en vanlig side naar de prøver seg paa dette. Dessuten har vi en limit paa nedlasting, og det var det visst bare i internetts spede barndom at vi hadde i Norge.

Bilen: Alt gikk sakte for aa faa den reparert ogsaa, men naa som den er i orden er alle sorger glemt:)

Ahh..det var godt aa faa det av hjertet..naa kan jeg fortsette og skrive oppgave om aa finne “claims and supportive facts”.