Utdanning og timing
22. sept 2008 av Karl Kleive
Da jeg startet på dataingeniørutdanningen på Høgskolen i Oslo i år 2000 ble vi vist en graf over hvordan markedet for IT-utdannede hadde vokst over de siste årene. Det var gode tider i IT-bransjen og nystartede firmaet kunne ikke få tak på nok folk. Til og med folk med virkelig dårlige karakterer fikk jobb og de lysere hodene ble headhuntet før de var ferdig utdannede og ble lokket på firmapresentasjoner med det studenter ikke kan si nei til - pizza og øl. Vi førsteårsstudenter ble malt et bilde av piker, vin og programmering siden grafen til rektoren viste at etterspørselen etter oss ville fortsette ut av grafen hans.
Etter at IT-boblen sprakk ble det hverken piker, vin eller programmering på nyutdannede dataingeniører. De forsvant sammen med pilsen og pizza’n og firmapresentasjonene. Det som ventet en nyutdannet dataingeniør var altså arbeidsledighet. For å få en følelse av hvordan tiden som arbeidsledig var, anbefaler jeg å ta en titt på Frederic (som også var nyutdannet og arbeidsledig på den tiden) og mine nedtegnelser fra en svunnen tid: De Arbeidsløses Memoarer.
Nå fant jeg ut at business kunne være en artig ting å prøve. Nærmere bestemt en Master og Business Administration og ennå nærmere bestemt med fokus på finans. Etter å ha kommet inn på et universitet på andre siden av jorda, sagt opp leilighet og solgt mye av det jeg eide, begynte jeg på mastergraden med godt mot. Selv om ikke hele skolepengebeløpet ble dekket av lånekassen hadde jeg hele tiden tanken i bakhodet om at dette var en investering i fremtiden. Jeg minnet også megselv på at de fleste jeg hadde snakket med angående å ta denne masteren hadde malt meg noe av det samme bildet som rektoren på Høgskolen i Oslo for åtte år siden - pike, australsk vin og høy finans. Når valget av retning innen business kom, falt jeg ned på finans. For ikke lenge siden kræsjet ikke IT-markedet, men finansmarkedet. Etter at 3 av 5 av Amerikas største banker gikk på en smell, noe som sender bølger rundt i verden, er det plutselig ikke bare jeg som snuser på mulighet for finansjobb. Historien gjentar seg for Karl.
Paa den positive siden kommer det kanskje flere utgivelser av de arbeidsloeses memoarer, veldig morsomt aa dem lese igjen:) Det krever kanskje at Ferderic er arbeidslos ogsaa..vet ikke hvor aktuelt at han slutter i jobben sin saa dere kan vaere arbeidsledige sammen igjen? Hoeres forsaavidt hyggelig ut..
Hei Karl,
Jeg bruker ikke tid på finans og uro i USA, det ordner seg sikkert, med eller uten krisehjelp fra den amerikanske stat. Victoria og jeg vil bare komme med en forsinket bursdaghilsen! Og så gleder vi til å se dere igjen!
klem Victoria og Henry
Takk for bursdagshilsen!
Hei Karl
Etter de fleste nedgangstider kommer det oppganger igjen. Jeg tror det er smart å utdanne seg når tidene er trange, slik at du er klar på et høyere nivå når de bedre tidene kommer. Behold humøret og troen på framtida.
Klem fra Elisabeth og Einar og et vennlig voff fra Baldrian
Siden alle er så oppmuntrende skal jeg være litt negativ
Karl: du skulle gjort som meg; fortsatt innen IT og kost deg med de gode tidene!
Er også litt enig med Ida om at det hadde vært moro med fler memoarer sånn at vi som har jobb har noe moro å lese!